Historien

hist siden

Edvard Ulvan ble etablert i 1919 med nybygget fiskekutter. Båten ble bygget i Hemnesberget og fikk navnet «Frohavet». Etter oppstarten startet sønnene Mikal og Edvin oppkjøp av skrei i vintermånedene i Lofoten. De saltet ned og tørket fisken på svabergene rundt Knarrlagsund, den ferdige klippfisken solgte de i Kristiansund og Ålesund. Høstsesongen kjøpte de sild, som ble saltet ned om bord, og i hovedsak leverte til kunder i Trondheim. Mellom fiskesesongene drev de med godstransport. Etter en tid hvor de hadde tjente gode penger kjøpte de fiskebåten Demring, som senere fikk navn Erik With. Under krigen gjemte de Frohavet i en vik for å unngå å jobbe for tyskerne. I 1955 skilte Mikal og Edvin lag, hvor Mikal fortsatte med Frohavet og Edvin drev fiske med Erik With.

I 1967 tok Mikal og Egil ut et nybygg fra Holland - With Junior, og det ble starten på lang rekke med båter med samme navn. Rederiet deltok i et nybyggingsprogram i regi av Fraktefartøyene, hvor vi fikk en av de 7 båtene som ble bygget. Det var stor fest i Knarrlagsund når båten ankom hjemplassen. Alle var imponert av dimensjonene, og alle lurte på hvordan de skulle greie å laste opp det store lasterommet. Rederiet hadde nå avtale med Austad Trevare i Tromsø og de fylte nesten hele båten. Lasten ble ekspidert over terminalen til Jon Berg i Trondheim. På sydgående lastet båten sement i Kjøpsvik, som ble losset i Trøndelags- og Møreregionen.

I 1977 overtok rederiet Snertholm som ble With Junior 2 i rekka. Gammelbåten var sprengt på kapasitet, og mannskapet så fram til å slippe å ha dekkslast. Nå som rederiet hadde større båt anløp de også Lofoten og Vesterålen i tillegg til den opprinnelige ruten. Lasten på nord var hovedsak byggevarer og stykkgods. På sør sement og saltfisk til Møre. Saltfisken meglet de selv, resten ble meglet av Jon Berg. Omsetning i 1981 var ca 3,6 millioner. Mikal trappet ned på slutten av 70 tallet og Egil tok over den daglige drifta.

Etter flere år med sondering om å gjøre et nybygg, ble dette skrinlagt og MS Austborg ble anskaffet i 1988 og fikk navnet With Junior. På denne tiden var dette den mest moderne stykkgodsbåten på kysten. Ved overtakelse fikk båten installert et nytt mellomdekk og hovedmotoren. Ruta var som før og lastemengden økte etter vært og vi fikk kapasitets problemer. I 1992 fikk båten gjennom en større ombygging som førte til 630 m3 kubikk større lasterom og 265 tonn større kapasitet.

I 1994 overtok rederiet Tresnes som skiftet navn til Mikal With. Båten fikk installert kran og sidepropell før den ble satt den i drift. Båten gjorde først 2 turer til Portugal med saltfisk. Dårlig inntjening gjorde at man gikk over til kontrakter med Ewos, Biomar og Stormøllen. Dette var grunnlaget til en ny 14 dagers rute fra Stavanger til Tromsø. På denne ruta var vi meglere på ca 80 % av lastevolumet. I 1997 installerte vi som første båt i landet et losseanlegg for fiskefor. Etter montasje skar vi sund sekken i ei trakt, og losset fiskeforet i bulk - ca 100 tonn i timen. Dette ble svært godt mottatt hos oppdretterne, som slipper å skjære for hånd på forflåten.

1998 tok rederiet ut vårt første nybygg ut fra Vaagland Båtbyggeri. Alle på kysten mente vi kom til å gå konkurs. Bygget koste vel 50 millioner, mens de vi konkurrerte mot var verdt mellom 5-10 millioner. Et halvt år før levering ønsket Nor-Cargo å leie båten, og det ente med 5 års chart. Etter endt utleie begynte båten å seile gamleruta Stavanger – Tromsø. Dette var vår første båt med tre laste dekk og et lite fryserom.

2002 fikk vi levert Mikal With som nybygg fra Vaagland Båtbyggeri. Skroget ble bygget i Whuan, Kina og fraktet hjem til Norge på en lekter. Under byggingen av båten, kom kronprinsparet til Vaagland for å åpne deres nye tørrdokk. Det er en dag de aldri vil glemme på verftet. Multi Maritime hadde designet båten, som viste seg å bli starten på et langt samarbeid på design og utvikling av vår skip. Da båten gikk fra verkstedet var dette største forbåten som seilte på kysten. Vi lastet 1200 tonn, mens det vanlige var 500-700 tonn. Ingen på kysten trodde båten ville håndtere oppdrettsanleggene. Der tok de feil. I 2009 gikk båten gjennom en 7 måneders ombygging. Båten ble forlenget med 12 meter, og det ble installert bulktanker. Dette ble en revolusjon for mannskapet, de slapp å håndtere og skjære big-bags. Båten seiler fortsatt for EWOS.

I 2005 fikk vi levert Kristian With fra Vaagland Båtbyggeri. Det ble i tillegg kontrahert fem fryseskip av Eimskip. Få måneder før levering ble den ene båten solgt til Eimskip på Island, og rett etter en vemodig dåp gikk båten rett ned til Ålesund for overlevering. Vi eide båten i 6 dager. Disse båtene ga oss designinntekter siden vi hadde stått for utviklingen av konsept og design.

I 2009 fikk vi overlevert With Junior (nr. 5). Hovedårsaken til å erstatte gammel båten var at bunkers prisen var steget fra 0,9 kr/liter til 5,5 kr/liter samt innskjerping av kjøletransport av salt fisk. Den nye båten brukte 10 % mindre diesel pr time, har 2 knop større fart, og 20 % større lastekapasitet. Hadde man ikke byttet ut den eldste båten ville man ikke klart å drevet med overskudd grunnet bunkerskostnad.

I 2011 kjøpte vi en brukt båt for en rute fra Oslofjorden til Tromsø. Båten lå vel et halvt år til ombygging til sideport skip - I mai 2012 ble den satt i drift. Vi lette hele verden rundt for rett type båt, men fant ingen så dette ble det beste vi kunne oppnå.

2014 får vi levert 2 stykk forbåter som skal seile for Marin Harvest. Dette er verdens største forbåter og vil få en laste kapasitet på vel 3000 tonn. Båtene vil bli drevet med LNG og bruker avansert teknologi som er på høyde med det mest avansert i oljeindustrien. Marin Harvest ønsket en miljøvennlig båt som kunne speile deres arbeid for å spare miljøet. Dette har vært et utfordrende prosjekt, men har resultert i de mest avanserte båter vi har fått bygget.